house of hopen: Den første blåveis

onsdag 16. februar 2011

Den første blåveis

Jeg har fått min første blåveis!
Den kan ikke puttes i en bitteliten vase og stå på kjøkkenbordet som årets første vårtegn.....

Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet.

Jeg lot det hende på jobben, og det var et skikkelig uhell.

En tallerken ville ikke bli med stabelen opp til øverste hylle!

Jeg stod på tå, (rager kun 157,5 cm over bakken) og hadde visst ikke helt kontroll.

Dermed kom en hvit ufo i retur og traff meg rett over øyet.

Donald-kulen kom med en gang, og nå har jeg endret farge som en annen kamelon.

Må snart ha vært igjennom Jotuns fargekart....

Heldigvis fikk jeg kun blått øye,

et kutt kunne ha vært skummelt!

Ha en fortsatt fin arbeidsuke....Om 2 dager er det helg og vinterferie!

Solveig:)

3 kommentarer:

TinaF16. februar 2011 kl. 21:37
Å nei, å nei, Solveig! Du snakker om UFLAKS!!
God vinterferie - snart!!
Klem fra Tina
SvarSlett
Svar
cashmereandcamera16. februar 2011 kl. 21:52
Auda!!! Det værken så eller hørtes godt ut!
Men, hell i uhell da, det ble ikke kutt, og om du legger omtrent samme sminke påmandre øyet, så kan du agere som dragqueen eller noe (var lissom litt vel fargerikt for hberdagsbruk den der;)). Masse god bedring til øyet!
SvarSlett
Svar
fru-jansen16. februar 2011 kl. 22:12
Uffa-meg!
Alt kler den smukke?
SvarSlett
Svar

Legg til kommentar

Livets strikketøy

Den gang vi kom til verden da fikk vi en
presang,
et nøste med vår skjebne, og ingen vet hvor
lang.
Da la vi alle masker opp til livets strikketøy,
der vil det stå i
mønsteret når vi jukset og vi løy.
Hver maske er en dag, og hver omgang er et år,
og alt vi gjør og sier i strikketøyet står.
Og mistet vi en maske og lot den rakne ned,
det var kan hende venner vi aldri mer fikk se.
Noen har et strikketøy med varme farger i,
det er de gode strikkersker som kjærlighet kan gi.
Men alle må vi strikke med det garnet vi har fått
selv om det av og til kan virke kjedelig og grått.
Og når vi så blir eldre da tenker vi som så;
Hvor mye er tilbake av livets strikketråd?
Vi håper at det holder slik at vi kan felle av,
så tomme strikkepinner blir korset på vår grav.
Og møter vi St. Peter som vokter himmelens port,
vi gir ham strikketøyet med alt som vi har gjort.
Da gransker han det nøye og sier Kjære barn,
her oppe har vi bruk for en mengde opprekksgarn.
Da vasker himmelens engler vårt garn så reint og
hvitt,
de glatter det og ordner det til det blir
knutefritt.
Det legges så på lager, så mykt og fint og bløtt, -
kan hende det skal brukes til barna som blir født?

Forfatter: Ukjent