house of hopen: Bærum Husflidsforening 90 år

søndag 17. juni 2012

Bærum Husflidsforening 90 år

I går, lørdag 16.juni ble det holdt stor fest hos Bærum Husflidsforening.

Foreningen feiret 90 års jubileum!

Som styremedlem var jeg selvfølgelig med på moroa...

Her kommer noen bilder:

Komiteen hadde gjort seg flid med borddekkingen.

Hvite damaskduker, kranser bundet av markblomster,

matchende lys og servietter.

Innbydende, sommerlig og lekkert.

Det ble dekket til 92 stykker...

Vestre Bærum Pikekor sang nydelig for oss.

De har Bærumsbunaden som uniform, det er stas.

Senere i sommer skal de på turné til Torino.

Styreleder Annechen i sin flotte bunad.

Gunnhild i hverdagsstakken fra Bærum.

I april gikk vi på bunadskurs og sydde hver vår stakk.

Den lille røde lua er veldig søt, ikke sant?

Jeg føler meg litt som damen på rosin-esken.....

California Sun-Maid raisins liksom...

Bærums ordfører, Lisbeth Hammer Krogh og styreleder Annechen Ree skåler for

den spreke 90 åringen, Bærum Husflidsforening.

Bordkortet mitt, et lite strikketøy...
Selvfølgelig med garn som passet til fargene forøvrig

Takk for en utrolig flott markering til alle dere som
hadde laget i stand så nydelig!

Ha en fin uke folkens!

Solveig

2 kommentarer:

TinaF17. juni 2012 kl. 22:35
For noen utrolig fine bordkort!!!!!
Så forresten veldig hyggelig ut :)
SvarSlett
Svar
I en Sving18. juni 2012 kl. 10:10
Det så jo ut som en riktig så hyggelig kveld. Så masse flott bunader da. Og de bordkortene var jo kjempestilig :)
SvarSlett
Svar

Legg til kommentar

Livets strikketøy

Den gang vi kom til verden da fikk vi en
presang,
et nøste med vår skjebne, og ingen vet hvor
lang.
Da la vi alle masker opp til livets strikketøy,
der vil det stå i
mønsteret når vi jukset og vi løy.
Hver maske er en dag, og hver omgang er et år,
og alt vi gjør og sier i strikketøyet står.
Og mistet vi en maske og lot den rakne ned,
det var kan hende venner vi aldri mer fikk se.
Noen har et strikketøy med varme farger i,
det er de gode strikkersker som kjærlighet kan gi.
Men alle må vi strikke med det garnet vi har fått
selv om det av og til kan virke kjedelig og grått.
Og når vi så blir eldre da tenker vi som så;
Hvor mye er tilbake av livets strikketråd?
Vi håper at det holder slik at vi kan felle av,
så tomme strikkepinner blir korset på vår grav.
Og møter vi St. Peter som vokter himmelens port,
vi gir ham strikketøyet med alt som vi har gjort.
Da gransker han det nøye og sier Kjære barn,
her oppe har vi bruk for en mengde opprekksgarn.
Da vasker himmelens engler vårt garn så reint og
hvitt,
de glatter det og ordner det til det blir
knutefritt.
Det legges så på lager, så mykt og fint og bløtt, -
kan hende det skal brukes til barna som blir født?

Forfatter: Ukjent